«Se mamma! Se den tegningen jeg har lagd!»
Fra vi er født til vi dør; vi tar oss selv i å lage ting, skape noe, utføre en oppgave – med mål om å gjøre det enda bedre denne gangen. Å lage noe som noen andre får glede av, noe som en selv kan se på og tenke «dette har jeg fått til!»
Som voksen, i arbeidslivet, har jeg stadig vekk fått lov til å oppleve at kollegaer har skapt noe som vi alle har fått lov til å være stolt av. Det ene mennesket, det ene teamet som har fått lov til å la kreativiteten få lov til å flyte fritt – har skapt noe de kan være stolt av – noe som får verden til å gå fremover.
Fra de små tingene, som får fram smilet i deg, og får deg til å undres over vår forunderlige verden, til det som er skapt som får deg til å tro på at det finnes en framtid for oss mennesker. Det er håp.
Hver morgen står du opp når klokka ringer, du gjør deg og dine i stand til å starte dagen, du drar på jobb – og du blir glad i det du møter dine kollegaer. Du er klar for å gjøre dagens innsats – å gjøre så god jobb som du kan – og kanskje enda litt bedre enn i går.
Stopp opp – lytt. Omkring deg finnes det dedikerte og engasjerte kollegaer. Hver dag møter de opp, fordi de både føler ansvar for at dere sammen skal fikse jobben – fordi dine kollegaer og du gir hverandre oppmuntrende ord – når motbakken ser ut til å vare evig, er det din kollega som er der sammen med deg og heier deg videre, passer på at alle er med, vi forlater ingen alene. Vi er et lag, vi passer på at alle har det bra. Og har du det ikke bra, så er vi her for deg likevel. Vi ønsker å se deg i morgen også, vi passer på hverandre.
Som menneske ønsker jeg å bli sett, å bli verdsatt. Å være nyttig og god for de omkring meg. Å gjøre en forskjell.
Hvis man har en «sjef» og ikke en «leder» i sin hverdag, vil man aldri kunne klare å levere et godt arbeid, gjort med kjærlighet og ønske om å gjøre det bra for seg selv og andre. Da utfører man sitt arbeid av frykt for konsekvenser og represalier.
På nettsiden ledernytt.no kan man lese en artikkel som tar for seg hva artikkelforfatteren anser som forskjellen på en sjef og en leder. Om det kan deles inn så kategorisk som artikkelforfatteren har gjort, er jeg usikker på, men jeg tror vi alle kan kjenne igjen noen av punktene som noe vi har opplevd selv i kraft av å være en ansatt.
| Sjef | Leder |
| Upersonlig | Medfølende |
| Sier «jeg» | Sier «vi» |
| Bruker mennesker | Utvikler mennesker |
| Skaper ofte frykt | Gjør seg fortjent til respekt |
| Tar æren | Gir æren til de som fortjener det |
| Kontroll på mikroplan | Delegerer |
| Sier «sett i gang» | Sier «la oss sette i gang» |
| Tenker kortsiktig | Tenker langsiktig |
| Er «sjefen» din | Er «kollegaen/mentoren» din |
| Fokuserer på prosessen | Fokuserer på menneskene |
https://www.ledernytt.no/sjef-eller-leder.6132265-112537.html
Ett av punktene – «skaper ofte frykt» kontra «gjør seg fortjent til respekt», er noe jeg gjennnom mitt yrkesaktive liv stadig kommer tilbake til. Jeg har møtt på ledere som, etter mitt syn, har hatt et noe «forstyrret» syn på dette med «respekt». Ledere som virker overrasket over at ansatte ikke har respekt for de – «for de er jo tross alt ledere». Det er som at de ikke har forstått dette enkle faktum, at respekt er noe du gjør deg fortjent til, det er ikke noe du får i kraft av å bare «være».
Det må være nærmest en sjokkartet opplevelse å oppdage at du har ansvar for mange menneskers framtid – og at disse ser til deg og venter på at du skal lede de trygt fram i en kaotisk og uoversiktelig hverdag. Når konkurrenter puster deg i nakken, forbrukerene krever billigere produkter og media krafser oppetter leggene dine og har fått ferten av blod – det er da du skal vise handlekraft og vise deg tittelen verdig – og for noen vil dette være øyeblikket som vil være avgjørende for om du har livets rett som leder. Eller om du bare er en sjef som jager på, som driver flokken framover med overivrig bruk av pisk – og som til slutt står igjen med en fallskjerm med noen ekle flekker på som vil forfølge deg resten av din karriere.
(Sjefer som skal ansette sjefer bryr seg heldigvis ikke om du forlot din forrige post med avskjedshilsen «vi skilles i en felles forståelse» – så du kan puste ut når det gjelder sjansen for å få en ny «sjefsjobb» – dessverre for de du skal sjefe over…)
Kanskje det, kanskje. 