Hvorfor det er smart å la arbeidstakeren selv bestemme

(eller – hva med å spørre??)

Min lille «utblåsning» kommer som en ørliten kommentar til den stødige Herr Pål Lillebøs lille kronikk i BT (https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/k6nBBL/tre-grunner-til-aa-hente-ansatte-tilbake-fra-hjemmekontoret) og jeg mistenker fyren for å ha både kunnskap og engasjement (om enn noe snevert – sett fra mitt ståsted) om saken, men dette er ikke et forsøk på å diskreditere han, men sette søkelys på temaet kontor/hjemmekontor – og hvorfor det faktisk kan være bra for enkelte (og da til syvende og sist – virksomheten! Vi alle liker at det genererer kroner ut i andre enden, ja?

EKSPERT

Først, premisset om at man er “eksperter på forebyggende arbeid” gjør en til en selvsagt innehaver å ha rett, er feil. Hva er å være ekspert? Hva er du ekspert på? Har du arbeidstakerens rygg eller snakker du for arbeidsgiveren?

For i dette premisset ligger der at du vet noe jeg ikke vet; at det å lage en plan er så uoverkommelig at ingen arbeidsgivere er i stand til å gjøre dette – snakk om å nedvurdere sjefen!

“Lojaliteten reduseres på hjemmekontoret”

Hvorfor må definisjonen på hvordan man lager “lim” være at man er fysisk tilstede?

La oss ikke hive oss rundt med statistikker og undersøkelser utført av forskere forverre diskusjonen; å snakke om hva som gjør et godt arbeidsmiljø, både fysisk, organisatorisk, psykososialt – det kunne fort blitt en for stor akademisk øvelse for alle og enhver.

Men la oss se på “å være tilstede fysisk” vil si for den ansatte.

Det er blitt så populært å ha åpne landskap (leses “mest kostnadseffektive for arbeidsgivere med tanke på flest mulig folk dytta inn på minst mulig areal innenfor lovens minstekrav”. At støy, forstyrrelser og det å ikke ha sin egen, definerte plass faktisk bidrar til mindre produktivitet, er antakelig faktorer vi bør hoppe bukk over – det er kjedelig for den som skal betale regninga for lokalet. Men den samme personen har da ikke fått gode råd fra sin bedriftshelsetjeneste når det gjelder hva dårlig fysisk arbeidsmiljø – lavere produktivitet – økt sykefravær har å si for “bunnlinja” (som dere alle er så glad i å referere til er). La oss si at du ble kvitt den arbeidstakeren som dro sykefraværsstatistikken din rett ned i kjelleren; hva betyr det? Jo, du må antakelig ha inn en ny en – med de kostnadene det bringer med seg å ansatte en som krever opplæring, kanskje høyere lønn (kostnadene stiger i landet, det er rift om arbeidstakerne nå!) – det koster å erstatte folk!

Så la oss si at jeg da, ansatt som gjennomfører møter med kunder på Teams, gjennomfører disse i åpent landskap. To timer (og forhåpentligvis har sjefen vært grei og spandert GODE støydempende headset til deg)  med snakking, litt latter, kanskje litt forstyrrelser fra de omkring deg (for ikke å glemme at du har babla høyt i to timer og forstyrra alle andre som har forsøkt seg på å gjennomføre arbeid som fordrer konsentrasjon…)

Jeg er pumpa. Dette er min hverdag – dag etter dag.  Når jeg er ferdig med møtet, er det ingenting som er så deilig som å skrive en liten morsom melding på Teams til mine kollegaer, hente meg litt kaffe, før jeg setter i gang neste møte eller starter på litt høyintensiv jobbing. 

Før snakket man om introvert og ekstrovert (alle som har tatt personlighetstester…..), men dette blir for enkelt. Jeg prater, ler, fremstår supersosial – men hør! Jeg elsker å snakke med alle de hundre som er i rommet, men til forskjell fra den ekstroverte, som får energi av dette, så blir jeg fullstendig utslitt. Jeg elsker å snakke med kundene; de er mitt sosiale daglige påfyll, men når jeg trykker på “legg på”, så er jeg tom for energi. Glad for en trivelig samtale, men sliten.  

I tillegg til at jeg får input fra våre kunder, har jeg mine kollegaer som jeg kan ringe til, snakke med på Teams, sende meldinger til – og vi har sosiale sammenkomster. Å bytte arbeidsgiver er slitsomt! Å bytte jobb er slitsomt! Å lære seg et helt nytt felt, nye kollegaer å kjennt – alt nytt! Det er ikke som å bytte sokker, vettu..  Hvis min arbeidsgiver gir meg lønn som jeg er fornøyd med, gir meg tydelige og klare beskjeder om hvem/hva/hvor i firmaet jeg kan henvende meg om ulike spørsmål jeg har – og i tillegg sørger for en online tilstedeværelse – faglig og sosialt – så ser jeg ingen grunn til å flytte på meg. OM jeg flytter, så er det fordi at arbeidsgiver a) gir meg dårlig lønn a) ikke har rutiner for å følge opp sine ansatte med tydelig kommunikasjon (og tro meg – man kan fint sitte på et fysisk kontor og fortsatt mangle både lønn som fortjent og ledelse som klarer å kommunisere…)

Det kan da ikke bare være ille, vel??

“ØKt ensomhet, utbrenthet og redusert motivasjon”

Halloen, fyr!? 

Jeg har det som plommen i egget! Så lenge jeg har arbeid inn, leder som klarer å sende en mail i ny og ne med info, ukentlige (digitale) møter, trivelige kunder på øret, kollegaer som sjekker innom innimellom og en sjef jeg kan ha litt utblåsning hos innimellom, så er jeg superhappy!

For de som er ubersosial (tidligere kjent som “ekstroverte”) vil en slik ramme som jeg liker , fort oppleves som klaustrofobisk; men hey! Disse folka har inntatt kontoret for leeenge siden og henger over skilleveggene som slim som renner ned trappene fra 80-tallet… Jeg liker disse folka, altså – men de klarer seg; så lenge de har en plass å dra til hver dag for å være “på jobb”.  

Det er nok denne gruppen av folk som opplever “manglende motivasjon, ensomhet og utbrenthet” når de blir tvunget til hjemmekontor – heldigvis er vi forbi hjemmekontor-fordi-covid-perioden og disse folka kan endelig leve ut sine kontordrømmer og blomstre som en rosebusk i full blomst hver eneste dag nå. 

For meg selv, så må jeg si at det å logge på klokken 08 hver morgen, sjekke mail og kalender, forberede meg for dagens møter, gjennomføre mine oppgaver, logge av klokken 16 i full forvissning om at jeg nok en dag har levert til “S” er for meg nok en anledning til å krysse av i boka mi for “nok en perfekt dag”.

ALT KAN LÆRES

“Ledere har ikke lært å lede dem som jobber hjemmefra”

Men for guds skyld da; du har mobiltelefon?? Du vet hvordan du ringer noen? Du vet nummeret mitt?? SPØR meg hva du kan gjøre for at jeg skal ha det bra på jobb (hjemmefra)! Hvor vanskelig skal vi gjøre det??

Er det noe vi kan trekke ut som kunnskap gjennom 2 år med covid, så er det at produktiviteten slettes ikke gikk ned; folk tar ansvar.  Voksne folk som er glad i jobben sin, står på.

Det er folkene som ikke leverer som drar snittet ned – men disse folkene vil du til enhver tid finne på alle arbeidsplasser – fysisk tilstede i kontorlokaler eller på hjemmekontor. Og som sjef er det din oppgave å finne ut hva du skal gjøre med disse folka – de vil være der uansett.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s